kjoennsroller01.mp3
Tradisjonelle oppfatninger er for eksempel at gutter skal være flinke med biler og at jenter skal være flinke til å lage mat. Menn blir sett på som det sterkeste og mest dominerende kjønnet. Kvinner blir sett på som det svake kjønn som har hatt lite å si i arbeidsliv og samfunnsliv. Vi gir på denne måten ulike kjønnsroller til gutter og jenter.
Rent biologisk er det forskjell på gutter og jenter. Kvinner kan føde barn, og menn er vanligvis fysisk sterkere enn kvinner. Spesielt i idretter og konkurranser kan man legge merke til forskjellen mellom kvinner og menn.
kjoennsroller02.mp3
Det ser ut til at vi behandles ulikt helt fra vi er små. Selv om foreldrene forsøker å behandle barna likt, er forventningene til gutter og jenter forskjellige. Jenter leker oftere med dukker, og de blir lært opp til husarbeid. Guttene etterlikner faren og er med på farens aktiviteter.
Også samfunnet har ulike forventninger til gutter og jenter. Både massemedia og reklame er med på å påvirke hvordan et menneske utvikler seg.
kjoennsroller03.mp3
Er kjønnsroller medfødt eller tillært?
Jenter er sosialisert inn i en rolle der de påtar seg ansvaret for andres behov. Dette er ingenting som sitter i genene, men det er fastgrodde vaner, og dem tar det tid å endre på.
Religion og kultur er også bakgrunn for forskjellig syn på hva kvinner og menn bør gjøre.
Sønner Dikt av Sidsel Mørck Det er klart |
Information on how to embed this object is missing. Trying to view with a plugin in your browser. This will trigger a download dialog window if your browser lacks the required plugin.
View nrk5_sf3_1a_hvordan_bli_mann_1.flv in separate window.
maalenheter01.mp3
Vi diskuterer ofte med folk som har andre meninger enn oss. For at diskusjonen ikke skal bli bare kaos, må vi være enige om hva de enkelte ordene betyr. I matematikken definerer vi hva de enkelte ordene betyr, slik av vi ikke snakker forbi hverandre.
Vi har måleenheter. Det finnes mange ulike måleenheter. Hvert fagområde har sine egne måleenheter, og de har forandret seg gjennom tidene. Fagfolk fra de ulike fagområdene kommer sammen og blir enige om hvilke måleenheter de skal bruke, og hva de betyr. Definisjonen av en meter er et godt eksempel på dette. En meter skal være en meter i alle land.
maalenheter02.mp3
Vi kommer her tilbake til 10-tall-systemet, og vi ser på de vanligste ordene som blir brukt.
kilo = 1000
desi = en tidel, 1/10, 0,1 (det er av dette ordet vi får uttrykket desimal)
centi = en hundredel, 1/100, 0,01
milli = en tusendel, 1/1000, 0,001
Grunnenheten bestemmer hva vi måler.
I lengde er grunnenheten meter (m), og når vi måler mengde (vekt),er grunnenheten gram (g).
Volum av væsker måler vi ofte i liter.
maalenheter03.mp3
For lengde har vi
1 km = 1 kilometer = 1000 m (kilo betyr 1000)
1 dm = 1 desimeter = 0,1 m (desi betyr en tidel)
1 cm = 1 centimeter = 0,01 m
1 mm = 1 millimeter = 0,001 m
Vi bruker ofte en tabell når vi skal "gjøre om" (forandre fra) en enhet til en annen.
Her ser vi at 12,356 m = 123,56 dm = 1235,6 cm = 12 356 mm
For store lengder bruker vi og mil. 1 mil er 10 km = 10 000 m
Fra dm til m - du flytter komma en plass til venstre.
Fra m til dm - du flytter komma en plass til høyre.
maalenheter04.mp3
For vekt har vi
1 kg = 1 kilogram = 1000 g (kilo betyr 1000)
1 mg = 1 milligram = 0,001 g
maalenheter05.mp3
For volum har vi
1 dl = 1 desiliter = 0,1 l (desi betyr en tidel)
1 cl = 1 centiliter = 0,01 l
1 ml = 1 milliliter = 0,001 l
Når vi regner ut volum, bruker vi ofte kubikkmeter (m3) og kubikkdesimeter (dm3).
1 liter = 1 dm3
Vi har mange flere måleenheter enn dette, både for svært store tall og svært små tall. Disse vil du møte i andre fag.
Fremdeles blir mange av de gamle måleenhetene brukt. Disse kan også variere fra land til land. Men det finnes tabeller eller omregningskalkulatorer, slik at alle tall kan skrives i 10-tallsystemet.
Kjenner du til andre måleenheter som er i vanlig bruk i Norge eller i andre land?
Kan du skrive dem i 10-tallsystemet?
skisser01.mp3
Når du arbeider med design og håndverk, er det praktisk å bruke skisser for å utvikle og presentere de ideene du har. «Et bilde sier mer enn 1000 ord», heter det. Skisser skal ikke være ferdige kunstverk. Når du lager skisser, kan du derfor bruke alle teknikker. Du kan klippe og lime og lage en kollasj. Du kan bruke kopimaskin til å kopiere f.eks. logoer og bilder.
Du kan også legge papir over et lysbord for å hente motetegninger, illustrasjoner, bilder, bokstaver, logoer osv. Du kan bruke skisser til å prøve ut ideen din. På den måten ser du raskt hvordan idéen kan utvikles.
skisser02.mp3
Det finnes forskjellige typer skisser designere bruker for å utvikle, forske på og presentere en idé.
Idéskisser: Dette er raske grovskisser. De brukes for å få tegne ned løse tanker og ideer. Her skal du være kreativ og leke med mulighetene. |
Analyseskisser: Her har du bestemt deg for hovedtrekkene i ideen og designen din. Her bearbeider du forskjellige løsninger og detaljer i designen. Modellen tegnes forfra og bakfra eller i perspektiv osv. |
Presentasjonsskisse: Dette kan være f.eks. en motetegning der du viser ideen fram til kunden. |
Arbeidstegning er en tegning som er helt korrekt. Detaljer og målestokk er stikkord her. Arbeidstegning kalles også flattegning i enkelte miljøer. Det kan være nødvendig å vise kompliserte detaljer i forstørrelse ved siden av arbeidstegningen. |
skisser03.mp3
Papir og blyant eller datamaskin for å lage skisser?
Photoshop, Illustrator og andre programmer kan brukes til skissetegning. Slike programmer er nyttige hjelpemidler i mange fag, men det kan ta lang tid å lage skisser med dem. Enkle, røffe skisser med papir og blyant er ofte både det enkleste og det beste.
Hva skal vi vise til kunden?
Hvilken skisse du viser til kunden, er avhengig av faget. Du må også ta hensyn til hvor godt du kjenner kunden. Du kan tegne røffere skisser til en designer eller en innkjøper enn til en vanlig kunde.
Illustrasjon: iStock.
Foto: May Lis Ruus, iStock, Bente Aabrek
friluftsliv01.mp3
Norge er et land med store muligheter for friluftsliv. Noen liker sjø og sjøfiske, andre liker skog, vann og fjell. Vi kan dele friluftsliv inn i følgende grupper:
Menneskene har til alle tider høstet av naturen og utnyttet naturressursene. Alle har rett til å ferdes i utmark, på fjellet og på sjøen.
I vår moderne tid er naturen en viktig ressurs for mennesker. Det er her vi kan finne fred og ro fra byens trafikk og mas. Det er i naturen vi kan trene kroppen til å tåle større fysisk påkjenning. Og det er fra naturen vi høster slik menneskene har gjort i titusen år.
Information on how to embed this object is missing. Trying to view with a plugin in your browser. This will trigger a download dialog window if your browser lacks the required plugin.
View nrk2_15_rypejakt.flv in separate window.
Mange grunneiere har lagt til rette for at turister og reisende skal få opplevelser i deres naturområde. De leier ut hytter til overnatting og gir tillatelse til jakt og fiske i elver, innsjøer og fjorder. Tilrettelagt friluftsliv er etter hvert blitt en viktig del av næringsgrunnlaget deres.
Fiske, jakt og naturopplevelser
friluftsliv02.mp3
Alle som er 16 år og eldre, kan gå på jakt. For å få lov til å gå på jakt, må du ha jegerprøven. Jegerprøven består av et obligatorisk kurs og en skriftlig eksamen. Det obligatoriske kurset er 30 timer. For å få lov til å gå på jakt med rifle etter storvilt, må du ta skyteprøve hvert år. |
lyd01.mp3
Lyd og musikk er et eget språk som kan si like mye som ord. Mye tyder på at musikk kom før verbalspråket, og at språk bygger på musikk og lyder. Skal du få fram et spesielt budskap eller en spesiell sinnstemning, kan du bruke lyd. Det kan være skumle lyder eller glade lyder. Lyden setter følelser i sving, og du kan føle deg glad, trist, redd eller melankolsk, alt etter hva du hører.
Se på bildet av skogen og hør på de to lydene. Hvilke følelser får du for å gå tur alene i den skogen?
skummel-ulv.mp3 Skummel skog
FX-Forest.mp3 Hyggelig skog
lyd02.mp3
Det finnes lyder overalt i våre omgivelser, både utendørs og innendørs. Du kan lage en hel historie bare ved å sette sammen lyder. Da kan du bruke ekte lyder som du finner i miljøet, f.eks. en bil som starter eller en telefon som ringer. Lydeffekter kan også lages av noe som høres ut som de lydene du vil ha. Hvis du f.eks. vil høre skritt i snø, kan du lage lyden ved å klemme på en pose med potetmel. Ved å bruke lyder kan du formidle en handling uten å bruke ord.
lyd03.mp3
Lyd og musikk kan være effektive virkemidler for å få fram budskapet f.eks. i en reklame. Det kan være en spesiell lyd eller en musikksnutt som er fast kjennetegn eller logo på et produkt. Da vil kunden umiddelbart vite hvilket produkt det er bare ved å høre lyden.
Andre bruker fengende musikk, f.eks. i sine reklamefilmer. Noen bruker konkrete ord på produktet i sangen, f.eks. reklamen for pizza Grandiosa. Andre bruker musikken til å få fram positive assosiasjoner rundt varen.
Hør på reklamene under. Hvordan bruker de musikken for å få oss interessert i produktene sine?
verktoy01.mp3
Før vi begynner å bearbeide et arbeidsstykke, må det merkes opp. Verktøy som brukes til oppmerking er blant annet rissenål, linjal, passer og vinkler. |
|
verktoy02.mp3
Andre verktøy brukes til måling, som for eksempel skyvelære, linjal og meterstokk. Mange av måleverktøyene har digital avlesning. Skyvelære brukes til måling av ytre eller indre diameter. Skyvelæret på bildet er elektronisk. |
|
verktoy03.mp3
Vater brukes til både loddrett og vannrett justering. |
|
verktoy04.mp3
Verktøy til reparasjon og montering er blant annet tenger og nøkler av ulike typer. Fastnøkkelen kan ikke reguleres, men finnes i ulike størrelser. |
|
verktoy05.mp3
Leddnøkkelen kan ikke reguleres, men finnes i ulike størrelser. |
|
verktoy06.mp3
Skiftenøkkelen kan reguleres, men finnes allikevel i ulike størrelser. |
|
verktoy07.mp3
Rørtangen kan reguleres, men finnes allikevel i ulike størrelser. |
|
verktoy08.mp3
Filer og rasper finnes i ulike størrelser og med ulik grovhet i raspen. |
|
verktoy09.mp3
Skrustikka brukes til å holde fast arbeidsstykket mens du arbeider med det. Skrustikka festes på arbeidsbenken. |
Video fra NRK
Information on how to embed this object is missing. Trying to view with a plugin in your browser. This will trigger a download dialog window if your browser lacks the required plugin.
View nrk2_11_lutefisk.flv in separate window.
kontormedarbeider01.mp3
Jeg har alltid likt kontorarbeid. Da jeg var barn, var jeg med min mor på kontoret hennes, slik at jeg så hva kontorarbeid gikk ut på. Det var derfor enkelt for meg å velge utdanningsvei etter grunnskolen. Jeg valgte utdanningsprogrammet service- og samferdsel det første året på videregående skole, og det andre året tok jeg utdanningsprogrammet salg, service og sikkerhet.
Nå har jeg lærlingplass på kontoret i et firma som driver med salg av sportsartikler. Jeg kontakter tidsskrift og aviser og prøver å få dem til å reklamere for produktene våre. Jobben min består i å snakke med kunder, skrive brev og avtaler, skrive ut fakturaer og betale fakturaer. Jeg er også med på å føre regnskap for bedriften.
kontormedarbeider02.mp3
Alle brev, kontrakter og avtaler må arkiveres, og jeg har fått ansvaret for dette arbeidet. Alle bilag vedrørende regnskap skal også arkiveres.
Jeg har gode IKT-kunnskaper, og de kommer godt med, for i jobben bruker jeg tekstbehandling, regneark, database, regnskapsprogram, e-post og Internett.
kontormedarbeider03.mp3
Da jeg hadde vært lærling en stund, ble arbeidsoppgavene mine utvidet. Jeg er med på å beregne lønn til de ansatte. Og arbeidsoppgavene blir stadig utvidet, slik at jeg etter to år som lærling er klar til å ta fagbrevet.
Jeg synes jeg har fått mange interessante og varierte arbeidsoppgaver. Når jeg har tatt fagbrevet, har jeg tenkt å ta påbygging til generell studiekompetanse. Kanskje jeg kan utdanne meg videre til bedriftsøkonom. Foreløpig er dette planen min.
Fra Vil bli-katalogen Aktuelle arbeidssteder Kontor- og administrasjonsmedarbeidere jobber i offentlige virksomheter, biblioteker, service- og informasjonssentre og i private bedrifter. Sentrale arbeidsoppgaver Sentrale arbeidsområder er service, kundebehandling og veiledning skriftlig og muntlig informasjonsformidling kunnskapsorganisering og –flyt i dokument- og informasjonsbehandling innkjøp, budsjett-, regnskaps- og lønnsarbeid kontorstøtte-, administrasjons- og saksbehandlingssystemer bruk og vedlikehold av kontorteknologiske hjelpemidler Personlige egenskaper En kontor- og administrasjonsmedarbeider må kunne arbeide planmessig, systematisk, rasjonelt og effektivt. Det er viktig med god skriftlig og muntlig framstilling både i norsk og fremmedspråk, og du må kunne yte god service overfor kunder. |
Verktøykassa til elevene
verktoy01.mp3
Brukes bl.a. til å klippe over ledninger. |
verktoy02.mp3
Brukes til å fjerne isoleringen fra ledninger. |
verktoy03.mp3
Brukes til å feste/løsne muttere |
verktoy04.mp3
Denne tangen består av en avbiter og en tang. Den brukes til ulike type arbeid med ledninger. |
verktoy05.mp3
Hver elev har ei verktøykasse. Her er det viktig å holde orden og å passe på at alt verktøyet er på plass og i god stand. |
verktoy06.mp3
Stjerneskrujern og vanlige skrujern i ulike størrelser. Brukes til å feste og løsne skruer. |
verktoy07.mp3
For måling av spenning, resistans og strøm. Multimeteret må stilles inn på det du skal måle (strøm, spenning eller resistans). Du må også velge strømtype du skal måle (likestrøm eller vekselstrøm) og koble ledningene riktig mellom instrumentet og det du skal måle. Dette er det måleinstrumentet som er mest brukt i dag. |
verktoy08.mp3
For måling av spenning, resistans og strøm. Multimeteret må stilles inn på det du skal måle. Du må også velge strømtype du skal måle. I noen få tilfeller gir det analoge multimeteret mer nøyaktig måling. |
verktoy09.mp3
For måling av strøm. Målenheten for strøm er ampere (A). Amperemeteret måler hvor mange elektroner som passerer i ledningen hvert sekund. |
verktoy10.mp3
For måling av elektrisk spenning. Målenheten for spenning er volt (V). |
verktoy11.mp3
For måling av effekt. Er sammensatt av et ampermeter og et voltmeter. |
verktoy12.mp3
For måling av resistans. Målenheten for resistans er ohm ( Ω) |
Dikt av Inger Hagerup
Episode
Det var på ingen måte noen trette.
Aldeles ikke, sa han. - Takk for mat
Og ordene falt høflige og lette
og blinkende av gammelt, islagt hat.
Og: Velbekomme! svarte bare hun.
Så skjøv hun stolen inn til spisebordet,
mens hennes smale, sammenknepne munn
bygget en uforsonlig mur bak ordet.
De stod et lydløst øyeblikk på vakt
og lette begge etter nye våpen,
den spisse setningen de skulle sagt,
den aller siste beske, lille dråpen.
Hun følte ordene bli giftig til.
Den gule fryden ved å kunne såre
slo ut i henne, hensynsløs og vill.
Da strøk hans fingrer rådløst gjennom håret.
Og plutselig ble hennes øyne fulle
i en avmektig, uforklarlig smerte.
Hun merket dypt bak hat og nag og kulde
den spente streng fra hans til hennes hjerte.
gammel_norsk01.mp3
Urnes stavkirke fra 1100-tallet. Bygd av furu. Vannrette grunnbjelker med en loddrett stokk i hvert hjørne. Bordene mellom stokkene står loddrett (staver). Overflatebehandlet med tjære. Tekket med trespon. Merk deg at her er få og små vinduer og dører. |
|
gammel_norsk02.mp3
Gammelt gårdstun fra Flåm fra 1800-tallet Bygningene er bygd av tømmer som er laftet. Det vil si at hver tømmerstokk er hugget ut i enden slik at stokkene kan settes oppå hverandre. Mellomrommet mellom tømmerstokkene ble tettet med mose. På dette gårdstunet er det ca. 25 hus. |
|
gammel_norsk03.mp3
Tømmerhus fra Øst-Finnmark, 1800-tallet Tømmeret er fraktet fra Russland. Bygningen er laftet. Tekket med never og torv. Huset ble brukt av fiskere. |
|
gammel_norsk04.mp3
Tømmerkoie fra Østerdalen, 1800-tallet Lite hus der tømmerhoggerne bodde under hogsten. Laftet tømmer, tekket med never og torv. |
|
gammel_norsk05.mp3
Mundal hotell i Sogn fra slutten av 1800-tallet En gammel trebygning inspirert av utenlandsk byggeskikk. |
|
gammel_norsk06.mp3
Trehus fra tidlig 1900-tall Liggende panel. Taket er valmet og tekket med hollandsk takstein som er glassert. |
Utdrag fra kriminalroman av Gunnar Stålesen
Filmbilde gjengitt med tillatelse fra SF Norge/MISOfilm
Jeg-personen heter Varg Veum. Han er etterforsker og har kontor i sentrum av Bergen. Han har få oppdrag, og går derfor ofte på en kafé i nærheten av kontoret. Der treffer han Hjalmar Nymark, en pensjonert politimann som har vært aktivt med i motstandsbevegelsen under krigen. Du finner teksten på norsk nedenfor den danske og svenske teksten . |
Dansk
I_morket_er_dansk01.mp3
Nogle gange kunne han blive ekstra alvorlig. Engang spurgte han: I_morket_er_dansk02.mp3
Som regel havde han et glimt i øjet, et humoristisk tonefald, som antydede, at vist er det tragiske ting vi sidder her og sludrer om, men for helvede, Veum, det er historie - historie! De gange glimtet i øjet slukkede og han blev helt alvorlig, forstod jeg at det var noget andet det handlede om. Noget som endnu ikke var blevet historie, men som levede den dag i dag - i alt fald for ham. Det var, som om han prøvede at fortælle mig noget, uden helt at turde vove I_morket_er_dansk03.mp3
Denne majdag virkede han rastløs. Han drak hurtigere end sædvanlig, og jeg havde ikke råd til at følge med. Han snakkede nervøst om fodboldklubben Brann, og selv om der var al mulig grund til nervøsitet i denne sammenhæng på det tidspunkt, var der alligevel noget påfaldende ved det. |
Svensk
Gunnar Staalesen i_morket_er_svensk01.mp3
Ibland kunde han bli extra allvarlig. En gång frågade han: i_morket_er_svensk02.mp3
Som för det mesta når vi pratade hade han glimten i ögat, ett humoristiskt tonfall som avslöjade att visst var det tragiska händelser vi talade om, men för helvete, Veum, det är ju historia - historia! Vid de tillfällen glimten slocknade i hans ögon och han blev allvarlig förstod jag att det gällde något annat. Något som ännu inte blivit historia utan som levde här och nu - i alla fall för honom. Det var som om han försökte säga mig något utan att helt våga språnget. i_morket_er_svensk03.mp3
Den här dagen i maj verkade han rastlös. Han drack fortare än vanligt och jag hade inte råd att hålla honom sällskap. Han talade nervöst om brandfaran och även om det räckte som orsak till nervositeten var det trots det något egendomligt över den. |
I mørket er alle ulver grå
av Gunnar Staalesen
(…)
De tre-fire ukene vi hadde kjent hverandre, hadde gått fort, men det kjentes som om vi hadde vært venner i mange år. Vi hadde hatt mye å snakke om. Uten at vi var blitt direkte fortrolige, hadde vi funnet det lett å snakke sammen. Samtalen hadde ofte dreid seg om gamle kriminalsaker, oppklarte og uløste, men vi hadde vært innom det meste to menn med en aldersforskjell på tretti år kan snakke om.
Noen ganger kunne han bli ekstra alvorlig. En gang spurte han:
- Når er du egentlig født, Veum?
- I 1942, svarte jeg.
- Da husker du ikke noe fra krigen?
- Ikke mye.
Etterpå så han dystert fram for seg en lang stund, uten å si noe mer. En annen gang sa han:
- Hør, Veum. Navnet Påfugl, sier det deg noe?
Jeg ristet langsomt på hodet.
Han fortsatte:
- Påfugl Maling A/S. Fabrikken lå ved Fjøsangerveien. Det var en stygg eksplosjonsulykke der i 1953. Hele fabrikken brant ned, og mange ble drept.
- En ulykke?
Han nikket tungt.
- De sa så. Jeg var med på etterforskningen. Det var en vanskelig sak.
i_morket_er_norsk02.mp3
Noe senere samme kveld sa han plutselig:
- Enkelte saker blir du ekstra opptatt av. De brenner seg fast, og du klarer ikke la være å tenke på dem. De slipper aldri taket.
Han slo i bordkanten med avisen sin. - Aldri!
På en måte forstod jeg at disse tingene hørte sammen. Det var som om han ville vise meg et puslespill, men ikke hadde alle bitene selv engang.
Som oftest når vi snakket sammen, hadde han et glimt i øynene, et humoristisk tonefall som fortalte at visst er det tragiske ting vi sitter her og prater om, men for helvete, Veum, det er historie - historie! De gangene glimtet i øynene sluknet og han ble helt alvorlig, forstod jeg at det var noe annet det gjaldt. Noe som ennå ikke var blitt historie, som levde den dag i dag – iallfall for ham. Det var som om han prøvde å fortelle meg noe, uten helt å våge spranget.
i_morket_er_norsk03.mp3
- Rottegiften - sier det deg noe, Veum?
Jeg ristet på hodet.
- Rottegiften?
- De kalte ham det. Under krigen.
- Hør . . . Har dette noe med Påfugl å gjøre?
Da så han på meg med mørke, uutgrunnelige øyne, uten å svare. Etter en stund begynte han å snakke om noe annet.
Denne dagen i mai virket han rastløs. Han drakk fortere enn vanlig, og jeg hadde ikke råd til å slå følge med ham. Han snakket nervøst om Brann, og selv om det var all grunn til nervøsitet i den sammenheng dette året, var det likevel noe påfallende ved det.
- Åhr, jeg kjenner meg gammel, Veum! utbrøt han plutselig.
- Nåja, vi har vel alle dager da vi -
- Jeg får ikke utrettet nok. Har ikke dager igjen.
- Du har da rikelig med dager igjen. Du er frisk og sterk og -
- Men årene går, Veum - og ulven jager.
- Ulven?
- Tiden, Veum. Tiden lusker gjennom gatene og flekker tenner etter deg. En dag glefser den, og en dag - en dag springer den i strupen på deg. Og da er du ferdig. Strøket av protokollen.
Jeg sa forsiktig:
- Men kanskje finnes det nye protokoller - å føres inn i?
Han la avisen fra seg og slo begge håndflatene tungt i bordet, så ølglasset hoppet mellom dem.
- Det tror jeg ikke noe på, sa han mørkt. (…)
Novelle av Bjørnstjerne Bjørnson
faderen01.mp3
Den mannen som det skal fortelles om her, var den mektigste i sitt prestegjeld; han het Tord Øverås. Han stod en dag på prestens kontor, høy og alvorlig,
- jeg har fått en sønn, sa han, - og vil ha ham over dåpen.
- Hva skal han hete?
- Finn, etter far min.
- Og fadderne?
De ble nevnt, og det var da bygdens beste menn og kvinner av mannens slekt.
- Er det ellers noe? spurte presten, han så opp. Bonden stod litt,
- jeg ville gjerne ha døpt ham for seg selv, sa han.
- Det vil si på en hverdag?
- På lørdag førstkommende klokka 12.
- Er det ellers noe? spurte presten.
- Ellers er det ingenting, sa bonden, han dreide luen som om han ville gå. Da reiste presten seg,
- bare dette, sa han og gikk like bort til Tord, tok hans hånd og så ham inn i øynene:
- Gi Gud at barnet må bli deg til velsignelse!
faderen02.mp3
Seksten år etter den dagen stod Tord i prestens stue.
- Du holder deg godt, du Tord, sa presten, han så ingen forandring på ham.
- Jeg har heller ingen sorger, svarte Tord. Til dette tidde presten, men en stund etter spurte han:
- Hva er ditt ærend i kveld?
- I kveld kommer jeg for sønnen min som skal konfirmeres i morgen.
- Han er en flink gutt.
- Jeg ville ikke betale presten før jeg hørte hvilket nummer han fikk på kirkegulvet.
- Han skal stå nummer 1.
- Jeg hører dette, og her er 10 daler til presten.
- Er det ellers noe? spurte presten, han så på Tord.
- Ellers er det ingenting. Tord gikk.
faderen03.mp3
Atter gikk det åtte år, og så hørtes det støy en dag foran prestens kontor, for mange menn kom, og Tord først. Presten så opp og kjente ham.
- Du kommer mannsterk i kveld.
- Jeg ville begjære lysing for sønnen min, han skal giftes med Karen Storlien, datter av Gudmund som står her.
- Dette er jo bygdens rikeste jente.
- De sier så, svarte bonden, han strøk håret opp med den ene hånden. Presten satt en stund som i tanker, han sa ingenting, men førte navnene opp i sine bøker, og mennene skrev under. Tord la tre daler på bordet.
- Jeg skal bare ha en, sa presten.
- Vet det nok, men han er mitt eneste barn, ville gjerne gjøre det vel. Presten tok imot pengene.
- Det er tredje gang du på sønnens vegne står her nå Tord.
- Men nå er jeg også ferdig med ham, sa Tord, la sin lommebok sammen, sa farvel og gikk - mennene langsom etter.
faderen04.mp3
Fjorten dager etter den dagen rodde far og sønn i stille vær over vannet til Storlien for å samtale om bryllupet.
- Den toften ligger ikke sikker under meg, sa sønnen og reiste seg for å legge den til rette. I det samme glir den ene tiljen han står på, så han slår ut med armene, gir et skrik og faller i vannet.
- Ta åren ropte faren, han reiste seg opp og stakk den ut. Men da sønnen hadde gjort et par tak, stivnet han.
- Vent litt! ropte faren, han rodde til. Da veltet sønnen bakover, ser langt på faren - og synker. Tord ville ikke rett tro på det, han holdt båten stille og stirret på den pletten hvor sønnen var sunket ned som skulle han komme opp igjen. Der steg noen bobler opp, enda noen, så bare en stor som brast - og speilblank lå atter sjøen.
faderen05.mp3
I tre dager og tre netter så folk faren ro rundt om denne pletten uten å ta mat eller søvn til seg, han soknet etter sin sønn. Og på den tredje dagen om morgenen fant han ham og kom bærende oppover bakkene med ham til sin gård.
faderen06.mp3
Det kunne vel være gått et år siden den dagen. Da hører presten sent en høstkveld noen rusle ved døren ute i forstuen og famle varsomt etter låsen. Presten åpnet døren, og inn trådte en høy, foroverbøyd mann, mager og hvit i håret. Presten så lenge på ham før han kjente ham, det var Tord.
- Kommer du så sent? sa presten og sto stille foran ham.
- Å ja, jeg kommer sent, sa Tord, han satte seg ned. Presten satte seg også, som han ventet, det var lenge stilt. Da sa Tord:
- Jeg har noe med som jeg ville gi til de fattige, det skulle gjøres til et legat og bære min sønns navn. Han reiste seg, la penger på bordet og satte seg atter. Presten talte dem opp,
- det var mange penger, sa han.
- Det er halvparten av min gård, jeg solgte den i dag. Presten ble sittende i lang stillhet, han spurte endelig, men mildt:
- Hva vil du ta deg til?
- Noe bedre. De satt der en stund, Tord med øynene mot gulvet, presten med øynene på ham. Da sa presten sakte:
- Nå tenker jeg at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse.
- Ja, nå tenker jeg det også selv, sa Tord, han så opp, og to tårer rant tunge nedover hans ansikt.
Illustrasjoner: J.Flintoe: Bøyumbreen
Anna Ancher: En begravelse
Dikt av Bertholdt Brecht
fredssang01.mp3
Fred over alle på jorden.
Fred over arbeidet vårt.
Måtte det alltid ernære
dem som arbeider hårdt.
Fred over alle i landet.
Fred over oss i vår by.
Måtte den alltid gi hus til
dem som gir andre ly.
Fred over oss her i hjemmet.
Fred over naboen vår.
Måtte en fredelig nabo
være i fred hvor han går.
fredssang02.mp3
Fred over Krasnaja-plassen
og Lincolns monument
og Brandenburger-porten
og fanen som der er tent.
Fred over barn i Korea
og arbeidsfolket i Ruhr.
Fred over NewYorks sjåfører
og kulier i Singapore.
Fred over nordiske bønder
og bønder på Trinidad.
Fred over gode og lærde
i Oxford og Leningrad.
Fred over barnet i vuggen
og over den som skal dø.
Måtte vår jord bli oss vennlig
og gi oss det daglige brød.
Norsk folkevise
bonden_01.mp3
Mannen, han gjekk seg i vedaskog,
heifara, i vedaskog.
Då sat det ei kråke i lunden og gol.
Heifara. Falturilturaltura.
Mannen, han tenkte med sjølve seg,
heifara, med sjølve seg:
Å tru no den kråka vil drepa meg?
Heifara. Falturilturaltura.
bonden_02.mp3
Og mannen, han spente sin boge for kne,
heifara, sin boge for kne.
Så skaut han den kråka så ho datt ned.
Heifara. Falturilturaltura.
Så spente han føre dei folane tolv,
heifara, dei folane tolv.
Då køyrde han kråka på låvegolv.
Heifara. Falturilturaltura.
bonden_03.mp3
Av skinnet så gjorde han tolv par skor,
heifara, tolv par skor.
Det beste paret det gav han til mor.
Heifara. Falturilturaltura.
Og kjøtet, det salta'n i tynner og fat,
heifara, i tynner og fat.
Og tunga den hadde'n til jolemat.
Heifara. Falturilturaltura.
bonden_04.mp3
Av tarmane gjorde han tolv par reip,
heifara, tolv par reip.
Og klørne dei brukte'n til møkkagreip.
Heifara. Falturilturaltura.
Av augo så gjorde han stoveglas,
heifara, stoveglas.
Og nakken den sette'n på kyrkja til stas.
Heifara. Falturilturaltura.
bonden_05.mp3
Og den som 'kje kråka kan nytta så,
heifara, kan nytta så,
han var ikkje verd 'e ei kråke å få.
Heifara. Falturilturaltura.
Tegning: K. Kristiansen
Ta gjerne også en titt på denne animasjonen fra gruppen Tempest.