1. Tar robotene jobbene våre?

Intervju om nordmenns syn på automatisering

En fersk rapport viser at 1 av 3 norske jobber er i fare for å bli automatisert. Likevel er det bare 1 av 10 nordmenn som frykter at jobbene deres kan bli overtatt av roboter eller automatisk produksjon.

De yngste tror på roboter
I en fersk undersøkelse InFact har utført for Abelia (NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter), ser det ut som nordmenn føler seg trygge på at de ikke skal miste jobbene sine i det digitale dragsuget.

robot_1971yesdreamstime_34684162_450.jpg

Kun 8,3 prosent sier de tror jobben deres kan bli overtatt av roboter eller automatisk produksjon, 85,5 prosent svarer nei på dette spørsmålet. Det er de yngste (18-29 år) som i størst grad tror deres yrke er utsatt for automatisering (18,6 prosent).

Det rimer dårlig med en rapport initiert av Kunnskaps-departementet, som konkluderer med at en tredjedel av norsk sysselsetting i stor grad vil bli utsatt for automatisering i løpet av de neste tjue årene.

– Det er et urovekkende signal at så få svarer at de tror deres jobber er utsatt, når vi vet at endringene kommer, og allerede er her. Norge er kommet langt innenfor automatisering i maskinell produksjon – nå kommer en ny digitaliseringsbølge som også berører jobber der man bruker hodet, og ikke bare erstatter muskelkraft, sier Abelia-sjef Håkon Haugli.

Samtidig viser Abelia-undersøkelsen at få har vurdert å bytte jobb til en annen sektor eller bransje. Nær 44 prosent sier nei, mot 16,7 prosent som er åpne for dette.

– Den mest reelle bekymringen her, er hvordan man tilpasser utdanningssystemet slik at ikke flere faller fra. Undersøkelser viser at barn lærer digital kompetanse hjemme, ikke på skolen. Digital kompetanse må i større grad inn i skolen i alle ledd, sier Haugli.

Abelia overleverer i dag en 35 punkts «omstillingspakke» for det fremtidige arbeidsliv til Regjeringen.

– Digital utvikling kan medføre en todeling i samfunnet i en stor underklasse som får svak tilknytning til arbeidslivet, og en med høy digital kompetanse hvis det ikke tas grep. Denne utviklingen er ikke noe som skjer én gang. Vi foreslår at man må sikre løpende læring i arbeidslivet, ved å gi arbeidsgivere fradrag på skatten hvis de tilbyr sine ansatte kontinuerlig kompetanseheving, sier Haugli.

robot_Ociacia_Shutterstock_129258782_300.jpg

Repeterende arbeidsoppgaver
I rapporten «Computerization and the Future of Jobs in Norway» har tre forskere analysert hvordan digitalisering vil påvirke ulike yrker i Norge de neste tjue årene.

Én tredjedel av norsk sysselsetting vil i stor grad bli utsatt for automatisering i løpet av de neste tjue årene, konkluderer de. Blant de mest utsatte yrkene finner man blant annet takstmenn, regnskapsførere, butikkansatte, advokatsekretærer, kundebehandlere i bank og telefonselgere. Yrker som har liten sannsynlighet for å bli automatisert er: hotellsjefer, ernæringsfysiologer, psykologer, lektorer, spesialsykepleiere, farmasøyter, kiropraktorer, sivilarkitekter, tannleger og fysioterapeuter.

Rapporten er basert på beregninger to Oxford-forskere har utarbeidet om det amerikanske arbeidslivet. Nær én av to amerikanske jobber er utsatt, konkluderer de. I Sverige har de kommet frem til samme beregninger. Sannsynligheten for automatisering øker for yrker som har enkle, rutinemessige arbeidsoppgaver.

– Jeg tror forskerne har vært for teknologioptimistiske når de presenterer sin liste, som vi har overført til det norske arbeidsmarkedet. De har bare sett hva som er teknisk mulig, og ikke sett på økonomiske og sosiale faktorer som "bremser", sier seniorrådgiver Anders Ekeland i Statistisk sentralbyrå, en av bidragsyterne til rapporten.

Men han sier at det er ingen tvil om at yrkene med høy grad av repetisjon og lite skjønn ligger an til å bli automatisert.

– Men folk trenger ikke å frykte teknologiske fremskritt. Læring gjennom 250 år med mekanisering og automatisering har vist at der det forsvinner jobber, vil det oppstå nye. Når vi sparer arbeidskraft og ressurser, blir vi rikere og kan kjøpe mer – og det skaper nye jobber, sier han.

Tekst: Aftenposten Innsikt
Foto 1: © 1971yes | Dreamstime.com
Foto 2: © Ociacia | Shutterstock