7.10. Forenkling av dobbel konsonant

Vanligvis skriver vi ikke dobbel konsonant foran en annen konsonant.
Noen ganger må vi forenkle den doble konsonanten. Dette skjer som regel når vi bøyer ordet eller lager et nytt ord av samme stamme.
Når vi legger til en bøyningsform som begynner med en konsonant, forenkler vi som regel dobbel konsonant.
Dette gjelder når vi bøyer verb, substantiv og adjektiv.
Eksempler:

Verb:

Infinitiv	Preteritum
å begynne	begynte
å stelle	stelte
å kjenne	kjente

Substantiv

Entall	Flertall
en artikkel	artikler
en sykkel	sykler
en datter	døtre
en gaffel	gafler

Adjektiv - samsvarbøying

Hankjønn/hunkjønn	Intetkjønn eller flertall
en grønn bil	et grønt tre
en tjukk mann	et tjukt tre
en stygg sak	et stygt bilde

Vi forenkler dobbel konsonant når vi lager nye ord der det kommer inn en ny konsonant like etter dobbeltkonsonanten:
å redde - en redning
å skremme - et skremsel
å oppfatte - en oppfatning
Noen ganger beholder vi den doble konsonanten selv om vi føyer til en ending som begynner med en konsonant. Det gjør vi hvis det ellers kan oppstå misforståelser:

Unntak fra regelen	Forvekslingsord
Hun visste det (av å vite)	Hun viste frem bildet (av å vise)
Han hadde et spisst redskap (av spiss)	De hadde spist frokost (av å spise)
Toget var fullt (av full)	Hun sendte et fult blikk (av ful = lur)

Nå kan du prøve selv:
Verb:

Infinitiv	Preteritum
å begynne
å finne
å kjenne
å tenne
å stelle

Substantiv:

Entall	Flertall
gaffel
datter
sommer
nøkkel
sykkel

Adjektiv, samsvarbøyning:

Hankjønn	Intetkjønn
trygg
grønn
kjekk
tynn
stygg