Perspektiv

Jeg hadde sett det for meg at jeg skulle bruke de siste par ukene før min bror kommer hjem til å ta det med ro. Banke og oppsummere min situasjon. Sementere den lille kimen av trygghet som jeg tross alt har klart å bygge opp.
Men så kom denne faxen og ødela hele planen.
Jeg var nesten blitt rolig. Jeg hadde fått en slags ro over meg.
Den kan jeg bare drømme om nå.
New York.
Det høres skummelt ut.
Overveldende.
Jeg er redd for å bli overveldet akkurat nå.
Den byen forekommer meg å være så stor.

Det er mange grunner til at jeg ikke bør dra.
Lise er en av dem.
Jeg skal møte henne senere i dag. Og kanskje andre dager. Jeg vet ikke hvordan New York er, men jeg kan vanskelig forestille meg at den er bedre enn Lise.
Jeg føler også at jeg er i ferd med å få et grep om ting. Hvis jeg reiser, setter jeg det kanskje på spill.
Det er unødvendig å oppsøke mer forvirring enn den jeg har allerede.
Dessuten venter jeg på svar fra Paul. Han kommer sikkert til å svare snart. Og da får jeg vite mange ting.
Jeg vil heller vite de tingene enn å dra til New York.
Om noen minutter kommer min bror til å ringe.
Jeg gruer meg litt til det.
Jeg må si nei.

Nå ringer han.
Han insisterer på at jeg kommer til New York. Det overrasker meg at han insisterer. Jeg har aldri hørt min bror insistere før.
Vi kan ha det morsomt, sier han. Og han mener at veldig mye tyder på at jeg vil ha godt av å røre litt på meg. Komme meg ut i verden.
Jeg sier at det passer veldig dårlig.
Jeg sier nei, men min bror sier at nei ikke kan komme på tale.
For en gangs skyld skal jeg ikke tenke en eneste tanke, sier han. Bare kjøpe billett og sette meg på flyet.
Han sier at han vil gi meg lommepenger også. I tillegg til reisen. Det er faktisk et temmelig generøst tilbud.

Men alle menneskene, larmen. Jeg er nervøs.
Jeg spør om han ikke kan gi meg noe annet. Kanskje en klokke. En Rolex. Jeg ønsker meg jo en klokke.
Aldri i livet, sier min bror.
Han sier at en Rolex koster femti tusen, og at han heller ikke ville ha gått med på det om den bare hadde kostet tusen. Poenget er at han vil gi meg muligheter til å komme bort. Det skjer ting når man reiser, sier han.
Hva da? spør jeg.
Perspektiv, sier min bror.
Og han sier at jeg ikke skal være redd. Han er jo der. Min egen bror Han skal ta vare på meg. Perspektiv? sier jeg.

Tekst: Erlend Loe
Illustrasjon: K. Kristiansen

---

ORDLISTE:

bli overveldet (uttrykk) = få for mye på en gang, bli forbauset
forekommer meg (uttrykk) = ser ut til, virker som
forestille meg (uttrykk) = tenke meg, se for meg
forvirring (subst., entall, ubest. form) = kaos, uro
få et grep om (uttrykk) = få kontroll, få oversikt over
generøst (adv.) = godhjertet, gavmildt, snilt
gruer (verb, presens) = er redd for, ser fram til med ulyst
insisterer på (uttrykk) = hevder sterkt, holde fast på
kimen (subst., entall, best. form) = begynnelsen av noe, frøet
komme på tale (uttrykk) = blir snakk om, noe en vil vurdere
larmen (subst., entall, best. form) = bråket, støyen
oppsummere (verb, infinitiv) = samle, konkludere, få oversikt over
poenget (subst., entall, best. form) = formålet, hovedsaken,
røre (verb, infinitiv) = bevege
sementere (verb, infinitiv) = gjøre fast, feste, støpe
ta vare på (uttrykk) = passe på, vise omsorg for