Solen og vinden

"Det skulle være artig å vite hvem av oss to som er den sterkeste," sa vinden en dag til solen. Så ble de enige om å prøve kreftene sine på en mann som vandret på landeveien. Den som kunne få frakken av mannen, hadde vunnet.

Vinden startet først opp med en liten bris og gikk deretter over til kuling. Så økte den til full storm - for endelig å gå opp i en fryktelig orkan som rev og slet i mannens frakk. Men jo mer vinden slet, desto fastere holdt mannen på frakken sin.

Solen som i mellomtiden hadde vært bak en sky, kom nå fram for å prøve seg. Den tok til å skinne, og etter hvert begynte det å bli varmere og varmere for mannen, og han måtte løsne på knappene. Til slutt ble han så svett at han måtte ta frakken av og bære den på armen.

Med vennlighet og varme kan du ofte oppnå mye mer enn med krefter og styrke.

Tekst: Æsop
Illustrasjon: K. Kristiansen

ORDLISTE:

bris (subst., entall, ubest. form) = vindstyrke 3,4-10,7 meter/sek
kuling (subst., entall, ubest. form) = vindstyrke 10,8-20,7 meter/sekund
orkan (subst., entall, ubest. form) = meget sterk storm, vindstyrke over 32,6 m/s
storm (subst., entall, ubest. form) = vindstyrke 20,8-32,6 meter/sekund
vandret (verb, pereteritum) = gikk, spaserte