Tekst 3.1. Livsstilssykdommer*

No read access to 2d753788-d0b2-491c-851c-a1da68382343

kosthold01.mp3
Om de vanligste sykdommene der diett er nødvendig.

Kosthold og sykdom
Kostholdet har mye å si for pasientene. Uansett hvilken sykdom pasienten lider av, gjelder reglene for et sunt kosthold: Lite fett, lite sukker, mye fiber, mye frukt og grønnsaker. I Norge har mange av pasientene livsstilsykdommer, dvs. sykdommer som kommer av feil kosthold og lite mosjon. Overvekt blir mer og mer vanlig blant folk, og som følge av det får flere og flere belastningssykdommer, hjerte- og karsykdommer, diabetes med mer. Mange sykdommer krever egne dietter. Her er noen av de vanligste sykdommene omtalt:

kosthold02.mp3
Hjerte- og karsykdommer
No read access to 87ebf46c-1e63-4072-b84a-4f27dd457bf9Pasienter som har hjerte- og karsykdommer, bør passe på å ikke bli overvektige. Pasientene bør unngå fett fra dyr - mettet fett, men kan spise fett fra fisk - umettet fett. Grønnsaker og frukt anbefales. Pasientene bør unngå sukkerholdig mat pga. faren for vektøking. Salt mat må unngås fordi salt binder vannet i kroppen slik at sykdommen forverres. Salt kan erstattes av mineralsalt. Pasientene bør spise grovt brød og annen fiberrik mat da dette øker metthetsfølelsen.
Det er viktig at pasienten får regelmessig mosjon.

kosthold04.mp3
Kreft
Behandling av kreft går ut på å ødelegge ukontrollert cellevekst. Men denne behandlingen påvirker også friske celler. Derfor trenger en kreftpasient spesielt proteinholdig mat. Kostholdet må ellers være riktig sammensatt av mineraler og vitaminer, og pasienten må passe på å få i seg nok væske. Mange kreftpasienter mister appetitten under behandlingene, og det er derfor viktig at måltidene gjøres så appetittvekkende som mulig. Pasienten bør spise ofte.
Matvarer som egg, kokt kjøtt, kokt fisk, grovt brød, syrnede melkeprodukter, frukt og grønnsaker er velegnet til kreftpasienter.

Diabetes
diabetes01.mp3
Om sykdommen og hvilke hensyn vi må ta når det gjelder kosthold og diabetes.
Hva er diabetes?
Diabetes er en stoffskiftesykdom som kommer av feilregulering av blodsukkeret. Et av hormonene i kroppen heter insulin. Insulin blir produsert i bukspyttkjertelen og regulerer blodsukkeret i kroppen. Diabetes kommer av mangel på insulin eller for dårlig effekt av insulin. Dette fører til at blodsukkerinnholdet blir for høyt, og det blir ubalanse i kroppen. Da kan pasienten få "føling", dvs. bli slapp, svimmel og skjelven. I verste fall kan pasienten falle i koma. De som får føling, må få tilført mat med karbohydrater.

Det er to hovedtyper diabetes. Dersom en pasient ikke produserer insulin, har personen type 1-diabetes. Dersom pasienten produserer insulin, men for lite, har personen type 2-diabetes. Diabetes er en kronisk sykdom, det vil si en sykdom som er varig, som ikke går over. Populært kalles sykdommen "sukkersyke". En person som har diabetes, kalles diabetiker.

diabetes02.mp3
Hvordan oppdages diabetes?
Tegn på at en har diabetes kan være at personen er trøtt, slapp, nedstemt og veldig tørst. Da må lege kontaktes. Blodprøver og urinprøver viser om en pasient har diabetes.
Det kan være nær sammenheng mellom diabetes og livsstil. Folk som er overvektige, som beveger seg lite og spiser mye søt og feit mat, kan utvikle diabetes. En kan også være arvelig disponert for sykdommen.

diabetes03.mp3
Tiltak
Noen pasienter kan regulere blodsukkeret ved å passe på hva de spiser, andre må ta insulinsprøyter eller tabletter i forbindelse med måltider. Det er viktig at sykdommen kommer under kontroll, for dersom sykdommen ikke holdes i sjakk, kan pasienten få senskader. Av disse kan nevnes hjerte- og karsykdommer, nyresvikt, koldbrann, dårlig syn og høyt blodtrykk.