Tekst 4.1. Kostholdet i Norge

kosthold_i_norge01.mp3
De første menneskene i Norge levde av jakt og fiske. Det vet vi, for det er funnet rester av bein på steinalderboplassene. Vi regner med at de spiste fugleegg om våren, røtter, sopp, villepler, nøtter og bær om sommeren og høsten. Etter hvert ble det vanskelig å kun livnære seg fra naturen.

Rundt år 1500 f. Kr. begynte folk derfor å dyrke jorden og ha husdyr. De dyrket havre og bygg, de kornsortene som kunne vokse i det kalde klimaet. Da var det kornprodukter som flatbrød og grøt som ble kjernen i kostholdet. Melk ble også brukt. Folk sultet dersom avlingene var dårlige på grunn av kald vår og sommer.

kosthold_i_norge02.mp3
Fram til langt ut på 1800-tallet brukte folk flatbrød og lefse som tallerken til hverdags. Grøten ble helt oppi et stort fat, og folk spiste fra hver sin kant. Til hverdags ble det brukt grovt mel til både grøt og lefser, og grøten ble kokt på vann, ikke melk. Til flatbrødet hadde de spekesild og tørket kjøtt. I nødsår ble bark, halm eller tørrfisk malt sammen med melet for å drøye det. Bakstekoner, eksperter på flatbrødbaking, reiste rundt på gårdene og bakte så mye at folk hadde flatbrød for flere måneder. Flatbrød var meget holdbart.

kosthold_i_norge03.mp3
Poteten ble vanlig innslag i kostholdet i Norge på 1800-tallet. Poteten tålte det harde klimaet, og når kornhøsten var dårlig, hadde folk poteten å spe på med. Etter hvert fikk poteten større innpass i kostholdet her i landet. Røtter som nepe, kålrot og gulrot, har vært dyrket lenge. Munkene som kom til Norge på 11-1200-tallet, hadde med seg frø slik at de kunne dyrke urter og grønnsaker. På den måten ble dette en del av den norske tradisjonen.

Fra gammelt av har folk nyttet ville planter i kostholdet. Nesle, syregras, karve, løvetannblad, kvann - planter som i dag blir sett på som ugras - var mye brukt tidligere. Sammen med frukt og bær var det disse plantene som gav C-vitamintilskuddet til folk, før noen ante hva C-vitamin var.

kosthold_i_norge04.mp3
Hverdag og fest

Smør var ikke hverdagskost. Det skjønner vi når vi vet at det går ca. 30 liter melk for å få 1 kg smør. Melken ble heller brukt til å lage ost, både surmelksost og brunost. Det første meieriet kom midt på 1800-tallet. I Norge er det melk fra kyr og geiter som blir brukt i osteproduksjon. Samene bruker reinsdyrmelk til både ost og smør.

Det var stor forskjell på hverdag og fest. Til fest ble det bakt lefser av finsiktet mel, kanskje til og med importert hvetemel hos dem som var rike. Vassgrøten ble skiftet ut med rømmegrøt av fint mel og sur fløte. Til fest fikk folk "smørøye" i grøten, og seinere kom sukker og kanel i tillegg. Etter hvert ble vi påvirket av matskikker fra Europa, og dette gjaldt spesielt folk i byene. Sukkerimporten økte fra 1700-tallet. Sukker ble brukt til fest, for det var dyrt. Det var helst sirup folk kjøpte, for det var billigere. På midten av 1800-tallet ble kaffe den store folkedrikken til fest, og til den brukte folk kandissukker.

kosthold_i_norge05.mp3
Utover 1800-tallet ble det mer og mer vanlig med gjæret brød. For å få brødet til å heve seg, måtte de bruke importert hvete eller rug. I byene dukket det opp yrkesbakere. Til fest ble det brukt brød av fint mel. På landsbygda var det vanskelig og dyrt å få fatt i importert mel, så der holdt tradisjonen med flatbrød seg. I Norge har brødet vært bærebjelken i kostholdet.

I våre dager kjøper folk ferdigmat på storkiosker, bensinstasjoner og i butikkene. Det er også populært å bestille varm mat hjem, for eksempel få en pizza på døren. Tidligere hadde alle med seg matpakke på jobben, mens det idag er mange som kjøper mat i kantina eller i nærmeste butikk eller kiosk.