Tekst 4.2. Tradisjonsmat

tradisjonsmat01.mp3
Mat fra havet

Folk som bor ved kysten, har alltid spist mye fisk. Fersk fisk ble kokt sammen med lever og rogn og spist sammen med flatbrød. Dette kalles mølje. For at fisken skulle holde seg, ble den tørket på hjeller (tørkestativ) eller klipper (svaberg). Det var også vanlig å salte fisken, spesielt småfisk som sild. Spekesild, saltet sild, var den vanligste hverdagsmaten fra 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Tørrfisken ble vannet ut, kokt og spist med poteter og røtter. Lutefisk er laget av tørrfisk. Boknafisk er halvtørket fisk som kokes og serveres med poteter. Laks ble brukt i sesongene.

tradisjonsmat02.mp3
Laksefisket var godt på 1800-tallet, og i perioder var det så mye laks at tjenestefolk i Bergen hadde avtaler på at de ikke skulle ha laks til middag mer enn tre ganger i uken. Laks ble ellers brukt til festmat både som fersk, saltet og røykt. Tørrfisk, klippfisk og saltfisk ble etter hvert en viktig eksportartikkel.

Da fryseteknikken ble vanlig i Norge, var det mulig å få frossen fisk overalt. Store fiskefryserier dukket opp langs hele kysten. Den nye teknologien førte til at tørking av fisk så å si forsvant. I de siste hundre årene har nordmenn fått øynene opp for delikatesser som reker, hummer, krabbe og skjell, og nå er dette regnet som festmat.

tradisjonsmat03.mp3
Kjøtt

Folk slaktet om høsten når det var blitt kaldt i været. Før fryseteknikkens tid, var det stort sett om høsten folk spiste ferskt kjøtt. Kjøttet ble saltet og tørket. Folk laget pølser av mindre fine kjøttstykker. Disse ble malt opp og stappet i tarm. Av innmaten laget de lungemos og leverpostei, og av blodet laget de blodpudding og andre retter av blod. Alt på slaktet ble brukt. Av kjøttstykker med mye bein, ble det kokt suppe. Suppen ble drøyd med byggryn.

På Vestlandet var det vanlig med sau og geit og litt gris, mens det på Østlandet var vanlig med storfe og gris. I Finnmark holdt samene reinsdyr. Høns har vært vanlig over hele landet. I tillegg til husdyrene kom viltet. Det ble jaktet på blant annet rein, hjort, elg, hare, ryper og annen fugl. Samene har alltid hatt bruk av reinsdyr, vilt, laks, ørret og molter i sine mattradisjoner. Kjøtt har til alle tider vært regnet som festmat.

tradisjonsmat04.mp3
Mattradisjoner i vår tid

I løpet av de siste 30 til 40 årene har det norske kostholdet endret seg mye. Årsakene til denne endringen er mange. Folk har bedre råd, de reiser mer og tar med seg nye matskikker hjem. Folk fra andre kulturer har bosatt seg i landet, og noen av dem har åpnet matbutikker med råvarer fra andre himmelstrøk, andre har åpnet restauranter hvor de serverer mat fra landet de kommer fra. Tilgangen på råvarer av alle slag er blitt mye lettere. Vi trenger ikke lenger legge opp kostholdet etter årstiden, for vi har fryseboks i ethvert hjem.

tradisjonsmat05.mp3
Høytidene

Tradisjonsmat i dag er knyttet til de store høytidene.

Julemat

Tradisjonene varierer fra landsdel til landsdel. På Østlandet spiser de svineribbe og medisterpølse. Vestlendingene bruker pinnekjøtt og kålrabistappe, smalehove (hodet av lam, saltet, røykt og kokt), torsk og lutefisk.I Nord-Norge er reinsdyr og kveite julemat. Pålegg i alle landsdeler er sylterull, rull av lam, kokt skinke, leverpostei og silderetter. Til dessert brukes moltekrem, riskrem og julekaker. Mange har tradisjon på å lage pepperkakehus. Flere steder i landet har de begynt å bruke kalkun som julemat.

tradisjonsmat06.mp3
Andre høytider

• Påske:: Her er ikke tradisjonene så mange, men kokt egg til frokost første påskedag og lammesteik til middag er vanlig.
• 17. mai: Det er vanlig å spise spekemat, laks og rømmegrøt. Barna får pølser og is. Og så er det kaker til alle.
• St. Hans: Spekemat, rømmegrøt og grillmat er vanlig.