DEMO Modul 3: Faderen

Novelle av Bjørnstjerne Bjørnson

faderen.mp3

faderen01.mp3
Den mannen som det skal fortelles om her, var den mektigste i sitt prestegjeld; han het Tord Øverås. Han stod en dag på prestens kontor, høy og alvorlig,
- jeg har fått en sønn, sa han, - og vil ha ham over dåpen.
- Hva skal han hete?
- Finn, etter far min.
- Og fadderne?
De ble nevnt, og det var da bygdens beste menn og kvinner av mannens slekt.
- Er det ellers noe? spurte presten, han så opp. Bonden stod litt,
- jeg ville gjerne ha døpt ham for seg selv, sa han.
- Det vil si på en hverdag?
- På lørdag førstkommende klokka 12.
- Er det ellers noe? spurte presten.
- Ellers er det ingenting, sa bonden, han dreide luen som om han ville gå. Da reiste presten seg,
- bare dette, sa han og gikk like bort til Tord, tok hans hånd og så ham inn i øynene:
- Gi Gud at barnet må bli deg til velsignelse!

faderen02.mp3
breen.jpg Seksten år etter den dagen stod Tord i prestens stue.
- Du holder deg godt, du Tord, sa presten, han så ingen forandring på ham.
- Jeg har heller ingen sorger, svarte Tord. Til dette tidde presten, men en stund etter spurte han:
- Hva er ditt ærend i kveld?
- I kveld kommer jeg for sønnen min som skal konfirmeres i morgen.
- Han er en flink gutt.
- Jeg ville ikke betale presten før jeg hørte hvilket nummer han fikk på kirkegulvet.
- Han skal stå nummer 1.
- Jeg hører dette, og her er 10 daler til presten.
- Er det ellers noe? spurte presten, han så på Tord.
- Ellers er det ingenting. Tord gikk.

faderen03.mp3
Atter gikk det åtte år, og så hørtes det støy en dag foran prestens kontor, for mange menn kom, og Tord først. Presten så opp og kjente ham.
- Du kommer mannsterk i kveld.
- Jeg ville begjære lysing for sønnen min, han skal giftes med Karen Storlien, datter av Gudmund som står her.
- Dette er jo bygdens rikeste jente.
- De sier så, svarte bonden, han strøk håret opp med den ene hånden. Presten satt en stund som i tanker, han sa ingenting, men førte navnene opp i sine bøker, og mennene skrev under. Tord la tre daler på bordet.
- Jeg skal bare ha en, sa presten.
- Vet det nok, men han er mitt eneste barn, ville gjerne gjøre det vel. Presten tok imot pengene.
- Det er tredje gang du på sønnens vegne står her nå Tord.
- Men nå er jeg også ferdig med ham, sa Tord, la sin lommebok sammen, sa farvel og gikk - mennene langsom etter.

faderen04.mp3
Fjorten dager etter den dagen rodde far og sønn i stille vær over vannet til Storlien for å samtale om bryllupet.
- Den toften ligger ikke sikker under meg, sa sønnen og reiste seg for å legge den til rette. I det samme glir den ene tiljen han står på, så han slår ut med armene, gir et skrik og faller i vannet.
- Ta åren ropte faren, han reiste seg opp og stakk den ut. Men da sønnen hadde gjort et par tak, stivnet han.
- Vent litt! ropte faren, han rodde til. Da veltet sønnen bakover, ser langt på faren - og synker. Tord ville ikke rett tro på det, han holdt båten stille og stirret på den pletten hvor sønnen var sunket ned som skulle han komme opp igjen. Der steg noen bobler opp, enda noen, så bare en stor som brast - og speilblank lå atter sjøen.

faderen05.mp3
I tre dager og tre netter så folk faren ro rundt om denne pletten uten å ta mat eller søvn til seg, han soknet etter sin sønn. Og på den tredje dagen om morgenen fant han ham og kom bærende oppover bakkene med ham til sin gård.

faderen06.mp3
begravelse.jpg Det kunne vel være gått et år siden den dagen. Da hører presten sent en høstkveld noen rusle ved døren ute i forstuen og famle varsomt etter låsen. Presten åpnet døren, og inn trådte en høy, foroverbøyd mann, mager og hvit i håret. Presten så lenge på ham før han kjente ham, det var Tord.
- Kommer du så sent? sa presten og sto stille foran ham.
- Å ja, jeg kommer sent, sa Tord, han satte seg ned. Presten satte seg også, som han ventet, det var lenge stilt. Da sa Tord:
- Jeg har noe med som jeg ville gi til de fattige, det skulle gjøres til et legat og bære min sønns navn. Han reiste seg, la penger på bordet og satte seg atter. Presten talte dem opp,
- det var mange penger, sa han.
- Det er halvparten av min gård, jeg solgte den i dag. Presten ble sittende i lang stillhet, han spurte endelig, men mildt:
- Hva vil du ta deg til?
- Noe bedre. De satt der en stund, Tord med øynene mot gulvet, presten med øynene på ham. Da sa presten sakte:
- Nå tenker jeg at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse.
- Ja, nå tenker jeg det også selv, sa Tord, han så opp, og to tårer rant tunge nedover hans ansikt.

Illustrasjoner: J.Flintoe: Bøyumbreen
Anna Ancher: En begravelse

 

Logg inn via eportal
© Fagbokforlaget | Kanalveien 51 | 5068 Bergen | Ordretelefon: 55 38 88 38 | Ordrefaks: 55 38 88 39 | ordre@fagbokforlaget.no | Cookies